Tre-punkt landing på Kjeller

0

Med støtte fra Skedsmo kommune har Kjeller flyhistoriske kulturpark(KFK) utarbeidet en mulighetsstudie for et Nasjonalt veteranflysenter på Kjeller. Senteret vil trenge en landingsbane på 1000 meter og det er utarbeidet et romprogram for bygg som krever ca. 3.500 m2.

Det er skissert 3 hovedalternativer for et slikt senter som er tilpasset ulike scenarier for Forsvarets videre planer for Kjeller flyplass. Derav tittelen «en tre-punkt landing», et uttrykk for en perfekt landing med et fly med halehjul, som utgjør hovedtyngden av veteranflyene på Kjeller.

Senteret ventes å bli en stor attraksjon i Skedsmo med nærmere 200.000 besøkende årlig og gi god lønnsomhet. Det er også skissert en straksløsning som er 0+-alternativet. Mulighetsstudien skisserer også en visjon for et fremtidig Kjeller hvor Forsvaret ikke har behov for dagens rullebane i sin nåværende form.

Kjeller flyplass er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste operative flyplasser. Mulighetsstudien støtter seg på en kartlegging av kulturminner på Kjeller som er utført av Norsk Institutt for kulturminneforskning(NIKU).

Dagens Status.

Kjeller flyplass eies i dag av Forsvaret og er regulert til forsvarsformål. Forsvarets primære bruk av dagens rullebane er knyttet til vedlikehold av F-16 som ventes å bli faset ut i 2023. AIM Norway, som eies av Forsvarsdepartementet og utfører flyvedlikeholdet, ventes å fortsette på Kjeller lang tid utover dette. Forsvarets videre bruk av Kjeller er under utredning og uavklart.

0+-alternativet:

0+-alternativet er en kulturhistorisk flyplass hvor arealene vil være båndlagt gjennom Forsvarets formål som i dag. Det vil innebære at Småflyhavna med stor sannsynlighet vil kunne drives videre i sin nåværende form.

mulig-reistad

Ole Reistad hangaren

0+-alternativet legger til grunn at Forsvaret frigjør arealet knyttet til «Ole Reistad hangaren» under formålet som i dag, «militær flyplass», og at dette ikke krever områderegulering for å kunne opprettholde aktivitet . «Ole Reistad hangaren» ble bygget i 1939 for flybataljonen på Kjeller og ble brukt som motorverksted av BMW under krigen. Hangaren ble bombet i 1943 av amerikanske bombefly. Hangaren har en spennende historie og følgelig stor verneverdi.

Dagens «Fotobygg» er rester av denne hangaren og alternativet innebærer at en reiser et nybygg på restene av sokkelen til den opprinnelige hangaren som var ca. 70*25 meter. Det vil gi ca. 1750 m2 i tillegg til «Fotobygget». «Fotobygget» vil føres tilbake til sin opprinnelige form og utgjøre kontordelen av hangaren.

Deler av programmet lar seg enkelt innplassere i «Ole Reistad hangaren», men krever at et av dagens flyskur (blikkskur) rives eller flyttes. «Ole Reistad hangaren» beskrives nærmere i Alternativ 1. Alternativ 0+ kan også være en midlertidig løsning i påvente av en avklaring om Forsvarets fremtidige bruk av Kjeller flyplass, eller i den perioden Forsvaret avvikler sin virksomhet på Kjeller.

«Ole Reistad hangaren» vil kunne bli et signalbygg med en sterk historie og gode muligheter for etterbruk.

Alternativ1

«Alternativ 1» baseres på bruk av en historisk plassering av nybygg jfr. romprogrammet i øst av flyplassen på Kjeller langs Fetveien i øst. I dette området stod også den opprinnelige «100meteren» etablert med landingsbanen «Ytre Flyplass» for Hærens flyvevesen i 1914-1918.

A4 Alt 1Etter hvert som Kjeller behøvde større arealer som følge av opptrapping av Hærens flyvevesen, ble Ole Reistad hangaren, Flyve bataljonens hangar, bygget i betong i 1939 ved det som i dag betegnes som «småflyhavna». 100 meterne som etablert i 1917 ble bombet av tyskerne i april 1940.

Hangaren ble bombet av amerikanerne november 1943, men sidebygget, «Fotobygget», ble stående, og er fortsatt i bruk. I samme område etablerte Luftwaffe vedlikehold og verksteder for flymotorer fra BMW. Ringmursfundamentet og betongplattingen utenfor vises fortsatt, og fotavtrykket kan fortsatt sees på luftfoto.

Forslaget i «Alternativ 1» tar utgangspunkt i eksisterende «Fotobygg» som var gjenværende etter bombingen, og supplement av hangarbygg med samme fotavtrykk som tidligere. Samtidig gjenoppbygges 100-meterne, 2 hangarer à 600m2, som benyttes til hhv. hangarering av flydyktige, og vedlikeholdsverksted/restaureringsverksted. Byggene tenkes etablert som nybygg, og med formspråk som kan leses som «hangar».

Materialer og utførelse tar utgangspunkt i dagens teknologi og materialer, standarder og utførelse, som eks. BREEAM (BRE Environmental Assessment Method (BREEAM) eller tidsmessig bærekraftig miljøstandard for nybygg. men knyttes visuelt til bygget som ble borte.

Det eksisterende fotobygget renoveres og benyttes som kontorer og møterom, briefingrom og garderober, samt en butikk og mindre kafe for flymiljøet, publikum og gjester.

Med plassering som i «Alternativ 1», vil KFK og virksomheten få tilgjengelige, inviterende og eksponerte arealer mot Fetveien. Naboer, forbifarende og besøkende vil kunne se rett inn i lokalene og følge med virksomheten fra Fetveien, gangveier og sykkelfelt.

Parkering for besøkende tilrettelegges ved bebyggelsen, men god tilgjengelighet via nye kollektivtraseer samt gang og sykkelveier er viktig. Uteområdene ved plassen kan tilrettelegges med utendørs amfi for besøkende og gjester ved flystevner.

Alternativ2

«Alternativ 2» baseres i sin helhet på bruk av historiske bygninger i Verneklasse II med hangarer og infrastruktur. Dette utgjør stammen i det historisk genuine og eksisterende Kjeller som ble etablert siden 1912.

A4 Alt 2Parkering for besøkende tilrettelegges ved bebyggelsen, slik som i dag, men styrket tilgjengelighet via nye kollektivtraseer samt gang og sykkelveier er viktig. «Alternativ 2» forutsetter at lokalene frigjøres ved at Forsvaret/AIM relokaliseres i nye tidsmessige lokaler på Kjeller eller flytter.

Størrelsen på arealene tar utgangspunkt i rombehovet som definert i romprogrammet. Dette kan i utgangspunktet dekkes av Hall 3 og 4, samt, 0030-35 som minimum. Bygg etablert før 1941, som bygg 34 og 35 dekker verksted og hangarbehovet slik som beskrevet gjennom romprogrammet i dag. Det er samtidig sannsynlig at virksomheten i KFK gjennom en etablering på Kjeller vil øke, og dermed ha behov for større arealer. Dette gjennom økt tilgjengelighet, interesse, besøkende, tilgang på driftsmidler fra egen virksomhet og evt. synergieffekter med andre virksomheter i en museal sammenheng.

Arealene i eksisterende bygningsmasse anses å være i relativt brukbar stand, og større bygningsmessige tiltak annet enn vedlikehold anses å være begrenset for et flyvende museumsformål i forhold til en bedrift som eks. AIM.

«Alternativ 2» ligger tett til opprinnelsen for Kjeller med Kjeller Gård, og kan dermed opprettholde grunnleggende visuelle og kulturelle tilknytninger i utviklingen til lokale områder på nordsiden av Fetveien, som «Flyverbyen», befalsmesseområdet, og FFI.

«Alternativ 2» ligger i kjerneområdet for Kjellers mangeårige virksomhet, og funn av «fangeleiren», «sykehuset» og «katedralen» hører også med til dette idag. «Alternativ2» ivaretar dermed ikke bare det kulturhistoriske i en «flyvende» verne kontekst, men også et sammenhengende historisk og verne-messig konsentrert område for Norsk forsvarshistorie, flyhistorie, næring, forskning og undervisning som også påpekt av NIKU gjennom funn i sin rapport.

KFK og flymiljøet kan uten videre overta hele eller deler av arealene til sitt formål, og derved frigjøre arealpotensialet til å skape synergi med andre museumsformål som påpekt av Forsvarssjefen, samlokalisering av Forsvarets museer, og evt. muligheter for flytting av NTM, Norsk Teknisk Museum, Motormuseet på Strømmen mfl.

En videre bruk av eksisterende bygningsmasse og bygninger i vernekategori til museumsformål ville rettferdiggjøre vernehensyn og utnytte potensialet til et helhetlig vern av et samlet kultur og formidlingsmiljø med røtter i nettopp stedets egenart og utviklingshistorie.

Alternativ3

«Alternativ 3» er lokalisert på sydsiden av rullebanen ved Statens Havarikommisjon og Sogna/Nebbenes. Løsningen baseres i sin helhet på etablering av et nybygg i et jomfruelig område med nærhet til vernehensyn langs Nitelva. Anlegget tilknyttes en foreslått turvei langs bebyggelsen, Lillestrøm og Nitelva. Etableringen kan skje suksessivt etter behov, og skissen viser en bygningsmasse for museum med bebygd flate på inntil 12000m2, med flyperative arealer i forkant mot rullebanen og flysamling/museum i bakkant.

A4 Alt 3Parkering for besøkende tilrettelegges ved bebyggelsen, men styrket tilgjengelighet via nye kollektivtraseer samt gang og sykkelveier er viktig.

Bygget tenkes etablert som et nybygg, og med formspråk som kan leses som et tidsmessig kulturbygg for museale formål, hangar.

Bygget benyttes foruten som hangarer og restaureringsverksted, som kontorer og møterom, briefingrom og garderober, samt en butikk og mindre kafe for flymiljøet, publikum og gjester. I tillegg avsettes undervisningsrom for den kulturelle skolesekken, skole og for utadrettet virksomhet og undervisning.

«Alternativ 3» kan også ved sitt arealpotensiale foruten programmerte behov for KFK ivareta andre museale behov og synergi, som eks. Teknisk Museum, Motormuseet.

Siden løsningen ikke baseres på historiske elementer, vil bygget etableres med tidsmessige funksjoner, rom og standard for formålet. Et nybygg i dette området bør bygges med fleksibilitet og kapasitet i økende rombehov for hangarering, restaurering og formidlingsevne.

Materialer og utførelse tar utgangspunkt i dagens teknologi og materialer, standarder og utførelse, med miljøfokus som eks. BREEAM eller annen tidsmessig bærekraftig miljøstandard for nybygg. BRE Environmental Assessment Method (BREEAM)

Visjon Fremtidens Kjeller

Visjonen «Fremtidens Kjeller» er utarbeidet for å vise alternativenes levedyktighet i en større arealbrukssammenheng for fremtidige formål og utnyttelse av området.

A4 SikkerhetssoneKjeller må forstås som et betydelig potensiale for Skedsmo og Lillestrøm, men verdien må også sees i lys av en utvikling som også er en del av omgivelsenes identitet gjennom flere generasjoner. I «Visjonen» er det lagt inn sikkerhetssoner for en flystripe for å synliggjøre hvilke arealer som båndlegges av en 1000 meter flystripe og hva som kan frigjøres til andre formål.

I mulighetsstudien pekes det også på de mange vernehensyn og krevende grunnforhold på flyplassområdet som vil legge begrensninger på alternativ fremtidig bruk

Les hele rapporten her:

MULIGHETSSTUDIE KJELLER FLYHISTORISKE KULTURPARK BESKRIVELSE 040116

Vedlegg:

NIKU-rapport

Share.

About Author

Leave A Reply