Folkeskolelærer Aarøens flytur med Ole Reistad

0
800px-NL08140012

Lars Iver Aarøen og Ole Reistad fløy trolig en Fokker CV i 1930.

Lars Iver Aarøen besøkte i 1930 sin tidligere elev ved Målselv folkeskole, Hilmar K. Knutsen. Hilmar hadde 11 år tidligere, landet med en Royal Aircraft Factory B.E.2e (Bleriot Experimental) ved skolen i Målselv og invitert sin tidligere lærer med på flytur. Nå var det tid for gjenvisitt. Folkeskolelærer Aarøen hadde overnattet i Knutsens nye bolig tett ved flystripa på Kjeller og forteller:

Torsdag 3.juli, et strålende vær, blank sol og stille! Da jeg sto opp, var Knutsen allerede gått til ”Flyveplassen” og fabrikkene. Jeg etter. Knutsen skaffet meg adgangskort av direktøren, så jeg hadde fri adgang både til flyveplassen og fabrikkene. Da jeg hadde sett meg om litt, kom Knutsen og fortalte at Ole Reistad, en av deres flinkeste flyvere,- skulle foreta en høydeflyving. – Om jeg hadde lyst til å være med? Selvfølgelig, et slikt tilbud får man ikke hver dag! K. skaffet i fart en flyverdrakt ,- kontrollerte motoren – og det var å gå om bord, etter at vi til slutt hadde fått hver vår fallskjerm spent på. Så ut , – sammenfoldet- som en stor ryggsekk. Det siste var da at Reistad forklarte hvorledes man skulle bære seg åt for å få den til å virke- folde seg ut-, i tilfelle man blir nødt til å gjøre bruk av den. Knutsen sa at ”dere blir vel oppe en times tid.- ” Reistad sa, ” vi kan vel bli oppe et par timer” !! ”Ja, vel”. Der ble ropt ” klar ” ! ” Kontakt”! Og øyeblikkelig begynte motoren og surre, maskinen å skjelve , og satte seg sakte i en gyngende bevegelse i vei bortover den ikke ganske slette vei til selve flyveplassen, – eller rettere –start plassen. Her ble motoren atter kontrollert . ”Alt i orden” ! ”Klar” ”Kontakt” ”Sur summ” en infernalsk lyd, og fortere og fortere bar det i vei bortover den ganske slette grasmark. Etter å ha fulgt marka en 300 meter, var vi klar fra den, og i store kurver hevet maskinen seg støtt og rolig, høyere og høyere inntil motoren ikke maktet, tross ytterste press, å få maskinen høyere. ! Lufta for tynn. Kaldt, kaldt på hender og ankler hvor det ble et lite mellomrom mellom flyvehabitten og skoene.- Det var en storartet – uforglemmelig – å se ned! Kan ikke beskrives ! Jordens overflate vistes absolutt flat og nærmest i mørket, lå Vatn og litt større elver sølvglinsende. I nord vistes –og såes flere større og mindre kvite flekker,- snøen på Dovre- forklarte Reistad seinere. Om kort tid, nedover i en mindre høyde, ca 2000 m- 1500 m- 1000- 500m- ! I disse høyder fortsatte da flyvingen i det vide og brede. – Sørover mot Oslofjorden, nordover mot Mjøsen(Mjøsa) , og Østerdalen. Vest og østover- vet jeg ikke.

Syntes til slutt det ble nokså lenge i lufta- Ikke mer som passelig varmt, og så blei jeg sulten… ikke spist frokost- bare kaffe , da jeg tok ut til flyplassen.! Ved tegn til hverandre, ble vi enige om å gå ned- og det var snart gjort. I mindre og mindre kurver(svinger) bar det nedover. Gårder – veier – hus – m.m.m. ble tydelig kjennelig. Maskinen snurret rundt, snart til høyre, snart til venstre, snart rundt på en side og snart på den andre. Hus og andre gjenstander under oss så da ut som om de var hengt på en vegg. Tok seg ganske rart ut. ! Etter noen minutter sloes motoren av, og vi landet fint på samme sted hvorfra vi gikk opp.

Oppe i 4 timer,gjennomsnittsfart 125 km. Største høyde 5800 meter. En storartet uforglemmelig tur – i det blanke solskinn, fører Ole Reistad. ………….

Share.

About Author

Leave A Reply